lørdag 3. juni 2017

KyriaT om KyriaT

Foto: Mette Bårli-Olsen

Jeg er en dame i min beste alder (og det har jeg igrunnen alltid vært), og har mann, barn og to hjemland. Jeg har bodd flere år i Hellas, med og uten gresk mann, men de siste åra har vi hatt base i Norge.


Vi har fortsatt en leilighet i vidunderlige Kalamata på Peloponnes, der mannen min og verdens beste oliven kommer fra. Akkurat nå er vi fornøyd som nordboere, det greske arbeidsmarkedet har jo heller ikke all verden å by på for noen av oss, men vi har ikke brent alle broer! Vi reiser fortsatt sørover når vi kan, og før eller siden blir man jo pensjonist, og kan drikke Frappé og lese Eleftheria på daglig basis.

For øvrig er jeg en helt vanlig dame. Eller vanlig? Hvem er egentlig det? Vi er jo alle helt spesielle når det kommer til stykket, selv om vi prøver å late som noe annet. Og noen av oss gidder ikke å late som en gang. Her er noen av de tingene som gjør meg spesiell, på en helt vanlig måte:

Jeg er et åndelig menneske. Jeg tror på en høyere dimensjon, en gudommelig kraft. Etter som åra går, har jeg forstått mer og mer hvilken utrolig kraft dette er i livet mitt. Jeg er vel det mange med en sekkebetegnelse kaller "alternativ", siden jeg ikke føler meg helt hjemme i dogmatiske religioner. Kjernen i det jeg tror på ligger nærmere en åpnere gudsforståelse, som f.eks. den de modige damene i Soulspring står får. Ja, jeg har møtt engler. Jeg møter Gud hver dag. Begge deler er like naturlig for meg, - og like uforståelig.

Jeg er usedvanlig glad i hunder. (Nesten) alle hunder. Jeg er mest glad i store, robuste hunder, men på den annen side: hund er hund. Det er jo ikke alltid størrelsen det kommer an på. Hunder er fantastiske fordi de betingelsesløst gir oss sin kjærlighet, er vidunderlig tilstede i øyeblikket og kan lære oss et og annet om lojalitet og tålmodighet.

Foto: Toya Sæter
Den vakre skapningen til venstre er vår kjære Lenin ("Lenin the Great and Terrible Baygon Vrionis"). Han løper rundt i hundeparadis nå, men han var min øyesten så lenge han vandret rundt på sine fire bein her på jorda. Han er snarlik en Rhodesian Ridgeback, men egentlig var han en skikkelig gategutt, funnet i en grøft i Giannisannika i Kalamata.

I dag har vi ikke hund i familien (vil, vil, men får det ikke til), men heldigvis får vi av og til låne en helt spesiell beagle, gentlemannen Lucky. Oh yes, we are the Lucky ones...


Jeg er engasjert. Jeg skal ikke påstå at jeg står på barrikadene, men jeg er samfunnsengasjert som det så fint heter. Og hvem er ikke det? Jeg er opptatt av rettferdig fordeling i Norge og i verden. Jeg er opptatt av miljø og klima. Jeg er anti-rasist og anti-facist og tror på det gode i mennesket, selv om enkelte gjør sitt beste (værste) for å motbevise det. Jeg tror på menneskets potensiale og at vi har mulighet til å skape en bedre verden - enkeltvis og sammen. På mine gamle dager er jeg ikke så opptatt av preik og demagogi, men av gode gjerninger i stort og lite perspektiv. Vil du forandre verden, så begynn med deg selv. (Mahatma Gandhi sa det. Han var en klok mann). Og når jeg har behov for å skrike og okke meg litt, så er jo Twitter kjekk å ha. De siste tweetene ser du til høyre her, eller så kan du selvsagt følge meg: FruToya.


Foto: Toya Sæter
Jeg er grekofil. Jeg har som nevnt en tilknytning til Hellas, og har bodd der i flere år. Jeg drev tidligere en nettside (hellasguide.info) med stoff om forskjellige steder i Hellas, og om gresk samfunn og kultur. Dessverre har jeg ikke kunnet reise så mye de siste åra, og mange av opplysningene begynte å bli veldig utdatert, og jeg besluttet derfor å legge ned siden. Er du på jakt etter konkrete opplysninger eller info så ta kontakt med meg direkte.

I tillegg har jeg en helt spesiell tilknytning til stedet Mystras, som du ser et litte glimt av på bildet til høyre. Flere tusen norske turister har vært med meg på tur hit, men stedet har også en mer personlig betydning for meg, det var og er et viktig sted på min åndelige reise.

Jeg kjører heller MC enn bil. Det har jeg gjort siden tidlig i tenåra, og selv om jeg har vært eksosrype både titt og ofte, synes jeg egentlig det er best å kjøre sjøl. Jeg har hatt MC-lappen siden 70-tallet, men motorsykkel og barnevogn/barn/norsk klima var ingen god kombinasjon, så derfor ble den (lappen altså) for det meste ubrukt, bortsett fra min elskede Modena 115cc som har fraktet meg rundt på Peloponnes i et ukjent antall kilometer. Nå tillater ikke helsa så store sprell, men drømmen om lange turer på to hjul og litt høyere cc er fortsatt til stede. Jeg er ikke kravstor, en 400cc er nok for meg - det er ikke størrelsen det kommer an på!  

Jeg spiller dataspill. Det høres kanskje også ut som en merkelig hobby for en gammel dame, men jeg synes det er gøy! Ja ikke noe voldelige actiongreier da. Jeg holder meg til spill som Civilization, SimCity og The Sims. Det er veldig fin avslapning, mye bedre enn TV! Og faktisk ganske kreativt også, spesielt modding, altså å lage innhold til spillet. I det siste har jeg ikke hatt mulighet til å holde på med dette, men på nettsiden KyriaTs Sims3 World, ligger hus og annet innhold (såkalt CC) til The Sims fortsatt.

Jeg skrev en del små historier også, men det er så utrolig mye jobb med å ta bilder i spillet, formatere, korrigere, laste opp hit og dit og koble og styre og ordne. Det blei litt mye, så jeg fant ut at jeg ville bruke tid og krefter på andre ting. Men det kan jo være at jeg får ånden over meg igjen?

Jeg har strikkedilla. Det er jo også en hobby av det kreative slaget - og ikke så uvanlig for en dame i min alder. Jeg liker å strikke og jeg liker å brodere. Alt blir ikke like fint, men det er prosessen som er det viktige. For meg er det å strikke nesten like god meditasjon som yoga. (Som jeg forresten også tusker med innimellom - litt for sjelden egentlig.)


Foto: Arne Nordtømme
Jeg har vært rockestjerne. Neida, jeg tuller ikke, selv om det ikke var lange stunda (men litt mer enn 15 minutter da...) og for det meste begrenset til Trondheim. Jeg skapte faktisk trafikkaos på Bybrua i mine glansdager, og skrev med glede autografen min på dertil egnede kort. Jeg ble intervjuet på radio og var til og med på forsida i Det Nye med tittelen "Trondheims nye rockehåp". Rockeinteresserte trøndere som kan memorere så langt tilbake som til tidlig på 80-tallet kan sikkert huske at Toya & Blackmale vant Trøndersk Mesterskap i rock? Men så ble det stille, for Toya skjønte at livet som rockestjerne var en altfor nervepirrende affære for en tander sjel (!) og bestemte seg derfor å gjøre noe helt annet.

Det var sikkert lurt, men det dumme var at sangen ble lagt på hylla sammen med stjernefaktene. Ingen hørte et pip fra meg bortsett fra en kort karriere i Arkadiakoret på slutten av 80-tallet. Men NÅ piper jeg så høyt jeg kan hver tirsdag i Toftes eget blandakor Hudrimar, og jammen santen gir jeg ikke lyd fra meg i andre sammenhenger også. Ikke minst i dusjen!


Jeg liker å pusse opp. Ikke det at jeg gjør det i tide og utide, men når jeg gjør det, så koser jeg meg. Jeg liker at det blir fint, og jeg er opptatt av farger, design, møbler og innredning. Men jeg er også opptatt av gjenbruk og resirkulering, og at interiør og arkitektur henger sammen. Så lenge vi har det varmt, praktisk og koselig nok, så er jeg ikke så opptatt av at ting må være så innmari moderne. Tvert i mot, jeg liker når ting er litt halvgammalt - eller retro som det kalles nå.

Jeg blogger i rykk og napp. Jeg kommer aldri til å bli interiørblogger, men da jeg kjøpte leilighet i Gråbeinkvartalet i 1999 hadde jeg tenkt å lage egne sider om oppussing, dvs. om hvordan jeg pusset opp leiligheten, hva jeg gjorde, hvordan jeg gjorde det og hvordan det ble til slutt. (I den grad oppussing noen gang tar slutt, men det er en annen historie.) Sidene ble aldri helt ferdige men du må gjerne ta en titt på kladden.

Alle mine (blogg)prosjekter er litt slik at de vokser i sitt eget tempo, noen ganger fort og fyldig, andre ganger så sakte at man tror det står stille. Det hender for eksempel at jeg har noe på hjertet som jeg ønsker å dele med andre, og da er bloggformatet både enkelt og greit å forholde seg til. En vakker dag gjør jeg det kanskje på en annen måte, men nå gjør jeg det slik:
  • Her finner du min lille blogg med egenproduserte tekster av ymse slag: Taletrengt
  • Her finner du matbloggen med oppskriftene til mormor pluss pluss: Mat for mor
  • Noen ganger skriver jeg dagbok/journal også, du kan be meg om adressen

Ja nå vet du det meste som er å vite om meg, og vel så det, for det tror jeg nesten var det hele? Ja bortsett fra familien min, drømmene, sorgene, bøkene, vinen, venninnene, sjelsfrendene og små og store opplevelser som ikke passer inn her da...




Sørg for at livet ditt er usedvanlig underholdende. 
Du trenger ikke være vakker, rik eller smart - bare veldig entusiastisk. 
Bette Midler


Foto: Athanasios Vryonis











.